407A2202

J11: YPPER SEG MOT GUTTA

 

Rundespill 23/1-22

Gjøvik IBK G11 – Brumunddal IBK J11 8-2 (4-0, 1-1, 3-1)

Ukas andre kamp sto på trappene når jentene våre tok turen ut til Neshallen der Gjøvik ventet på motsatt banehalvdel. En litt trå start på dagen da hallvakta tydeligvis ikke hadde skrudd på vekkerklokka gjorde at vi fikk noen ufrivillige minutter utendørs. Dette skulle allikevel ikke sette en demper på tæl og innsats. En sprudlende gjeng møter trenerteamet nede i garderoben nærmere 20 minutter før kampstart.

Nok en gang er jentene spente på dagens motstander som nok en gang er et rent guttelag. Dessverre er det slik at jentene nok må bryne seg på gutter en god periode fremover, men hva gjør vel egentlig det med denne gjengen. Fokus i garderoben er som alltid innsats og duellstyrke. Vi får gjort lite med motstanderen, men veldig mye med egen innsats og vilje til å «gå i krigen». Jentene er nysgjerrig på dagens motstander og undertegnede drar nok en hvit løgn om at han vet fint lite om gutta i blått. Et raskt søk tidligere i helga viste dog at Gjøvik skulle stille med 2 gutter født 2009 (altså disp. ned fra G13) og flere født i 2010 (altså året eldre, men i samme klasse). Nok en gang flyttes fokus over på oss selv og hva vi kan utrette på bana og slik jeg kjenner jentene er ikke det rent lite uavhengig av hvem vi møter. Vi blir enige om å trykke til fra start og spille vårt spill. Dueller skal oppsøkes og vi skal aldri gå av etter et bytt uten å ha gitt alt vi har. Som på onsdag blir ikke denne kampen noe annerledes. Selv med to debutanter, ei som spiller som andre kamp noensinne og et helt lag som kun for andre gang spiller på 2/3 bane viser vi at Brumunddal J11 ikke lar seg pille på nesen.

Lea Alfstad legger ingen ting i mellom når hun spiller mot gutta.

 

1.periode åpner med noe Gjøvik trykk og vi virker litt tamme fra start. Flere er nok noe usikre på fysisk større gutter og kommer ikke helt opp i duellspillet. Vi henger allikevel godt med i kampen og Tone gjør flere gode redninger i dalaburet. Litt etter litt får vi bedre fotfeste og vi tørr å oppsøke flere dueller uten å «kaste» innebandykølla inn. Ballen dyttes opp langs vantet og vi flytter spillet stadig høyere i bana. Noen rask overganger fra Gjøvik sin side gjør at vi går til første pause med 0-4, et resultat som kanskje ikke gjenspeilet helt perioden. Jentene er uansett relativt godt fornøyd, men samtlige er enige om at vi har ganske mye mer å gå på. Vi stokker litt om på rekkene og bytter målvakt (Mari overtar familieburet).

 

2.periode blir en mye tettere periode hvor jentene fra Dala tar mer tak i kampen. Vi spiller god og fysisk innebandy og bryter ballen stadig høyere i banen og skaper flere gode målsjanser. En god Gjøvik-målvakt hindrer oss i å virkelig snike oss opp i nakken på de blå fra «gærne sia». Men det som kjennetegner jentene våre er at de aldri gir opp og gleder seg like mye over innsats og muligheter som faktiske mål. Skudd etter skudd fyres mot en tidvis svimmel målvakt og til dels utspilt forsvar, men marginene er ikke helt på vår side. En litt roligere periode for vår målvakt som allikevel gjør noen gode involveringer underveis. Pauseresultatet 1-1 mener jeg er misvisende, og det kunne fort vært vesentlig jevnere på måltavla etter 30 spilte minutter. Vi blir enige om å ikke endre noen verdens ting å bare male på videre i 3.periode.

 

3.periode er veldig lik 2.periode på sett å vis. Jentene tar dueller og spiller god innebandy med raske forflytninger og godt pasningsspill. Vi står stadig høyere i banen og Gjøvik klarer ikke å skape all verdens av målsjanser. Vi fortsetter å trykke på, men heller ikke denne perioden klarer vi å omsette sjansene våre godt nok. Smilet blir uansett aldri borte, og det er aldri spørsmål om noe annet enn at alle er klare for nye bytt. Vi klarer å stå relativt godt samlet som lag og spiller den innebandyen vi trener på hver eneste uke. Som på onsdag jubler motstanderne høyt når sluttsignalet går og det er tydelig at jentene virkelig har satt «gjeddene» på ei skikkelig utfordring.

 

Medaljer og vanvittig med ros har jentene fortjent i garderoben etter matchen. Dette er en gjeng det virkelig står respekt av. Der jenter ofte kan gjemme seg litt bort og enkelte også kan være litt beskjedne viser samtlige(!) av våre at de ønsker å bidra. Alle trykker til og tar dueller, spiller ball og jobber sammen for hverandre. Det er utrolig morsomt å kunne trene en gjeng som er så læringsvillige og ikke minst omsetter treningen til praksis i kamper. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var spent før kampen på onsdag og i går. Det å møte jevnaldrende, og ikke minst eldre gutter kan virke avskrekkende, men jentene våre motbeviser min skepsis gang på gang. Det er selvfølgelig ingen ting å bekymre seg for. Brumunddal J11 tar imot det som måtte møte dem på motsatt banehalvdel. Med en slik holdning og motivasjon vil jentene nå langt (både på og utenfor innebandybanen)!

–        Christian A.

 

Tags: No tags

Comments are closed.